Noen og tjue tåteflasker tilberedes, serveres, vaskes og
steriliseres. Per døgn. Minst like mange bleier skiftes. Store stabler med rene
gulpekluter befinner seg i skittentøyskurven før vi vet ordet av det.
Ofte blir
ikke livet helt som du hadde tenkt. Av og til blir det enda bedre!
Jeg heter Unn, og bor rett utenfor Trondheim sammen med
Svein, Dyre, Ada, Faste og Vega.
Svein er samboeren min og Dyre er gutten vi
fikk i april 2011.
Vi ønsket oss et barn til etter at vi fikk Dyre, og så for
oss en tilværelse som en ganske gjennomsnittlig familie på fire. Så meldte Ada,
Faste og Vega sin ankomst, og med det ble det endring i planene.
2013 hadde nylig startet da Svein og jeg dro på
rutineultralyd på sykehuset. Jeg var 19 uker på vei, og vi var som alle
vordende foreldre spente på om det stod bra til med det som skulle bli
lillesøsteren eller lillebroren til Dyre. Resultatet av undersøkelsen var ikke
helt som vi hadde sett for oss. Det ble både en lillesøster og en lillebror! Vi
skulle ha tvillinger!
To uker senere hadde vi for lengst vent oss til tanken på å
få to babyer i huset. Og vi hadde vist handlekraft på utstyrsfronten; kontrakt
på ny bil med plass til både Dyre og tvillingene var skrevet, og tvillingvogn
var bestilt. Så dro vi på ultralyd igjen.
Damen som skulle foreta undersøkelsen stusset litt over at
vi skulle ha ny
ultralyd så raskt etter den første. Hun mente det var litt
overflødig siden babyene ikke vokser stort på så kort tid, men siden vi først
var der fikk hun jo ta en titt. Hun målte litt på den ene tvillingen, så litt
på den andre, og så litt på den første igjen. På et tidspunkt sier hun noe om
at hun ikke får dette til å stemme. Enda litt mer frem og tilbake, før hun ser
på meg og sier «vet du hva?». «Du har vel ikke funnet en til?» sier jeg, mest
på spøk. Jo, det trodde hun at hun hadde! En lege ble hentet og bedt om å
telle, og jo da, det var tre der inne!
Tåka la seg. Svein mumlet noe om at den nye bilen ikke var
stor nok.
Sjokket varte litt lengre denne gangen, men det tok
overraskende kort tid før vi var vant til tanken på tre babyer også. Og vi
begynte snart å glede oss til galskapen som ventet.
Tre søtnose i sine bestemor-innkjøpte dresser fra Babycotton |
26. april 2013, bare tre måneder etter at den tredje babyen
var oppdaget var vi firebarnsforeldre!
Ada, Faste og Vega ble født 6 uker før
termin, og veide hhv 1530, 2075 og 2460 gram. Alle tre var friske, men var
naturlig nok litt umodne. Vega og Faste var klare for å reise hjem fra sykehuset
før det hadde gått tre uker, men Ada trengte litt mer tid på seg før hun var
klar.
Herlig trekløver!!! |
2. juni gikk flagget til topps på Hundhammeren. Endelig var alle hjemme!
I skrivende stund er det bare noen få dager siden Ada kom hjem, og
den nye hverdagen er fortsatt i støpeskjeen. Enn så lenge sover ungene mye
mellom måltidene (i alle fall på dagtid), men travelt er det likevel. Ikke
overraskende har vi allerede erfart at alle hjelpemidler som frigjør tid og/eller hender er gull verdt!
Det er nå livet med trillingene virkelig begynner, og vi er
veldig spente på hvordan det blir. Du får følge med her på bloggen hvis du også
er nysgjerrig J
Flagget til topps! Endelig alle hjemme!! |
Pappa snakker med Ada og holder Vega på skulderen |
Stolt storebror!!! |
Faste, Vega og Ada ligger godt i Newborn-setene
|
Tripp, trapp, tresko i de nye tripptrapp-stolene
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar